tirsdag 9. april 2013

Dynamisk duo og store opplevelser

Duoprosjektet "Dagsens auga sloknar ut" for sopranstemme og horn er over for i år. Jeg har sammen med den eminente sopranen Marianne Juvik Sæbø og fire forskjellige kor holdt fire vellykkede konserter. Vi spiller og synger religiøse folketoner, og ønsker å dyrke det lille formatet og dialogen mellom kun to stemmer.

I arbeidet med disse bearbeidelsene har jeg vært opptatt av variasjon, og benyttet meg av alle hornets kriker og kroker: Masse multiphonics (synge og spille samtidig, fortrinnvis i kvinter), stopphorneffekter (tette igjen sjallstykket med hånda) og enorme registervariasjoner (hornet har 4 oktaver å rutte med). I tillegg har Marianne spilt tamburin og noe jeg ikke vet hva heter (men likevel skrevet for..) og jeg har sunget selv innimellom.

Dessuten må man kunne si at arrangementene er noget friske og tidvis intense, og ikke minst: hornstemmene tolker sangtekstene underveis. Dette er et viktig poeng for meg, og jeg tror faktisk det har mye å si for tilhørerne også, enten de vet det eller ikke.


Å drive med denne type prosjekter er for meg bortimot det ultimate. En ting er at jeg setter rammene, skriver musikken, har kontroll på hele pakka. Men det å få stå der på scenen med en fantastisk og engasjert sanger og med hornet få "tolke" de åndelige og sterke tekstene hun synger.. I tillegg er Marianne en leken musiker, man kan veksle blikk og gjøre små spontaniteter der og da, la den musikalske dialogen få utvikle seg i nuet. Da husker jeg igjen hvorfor jeg valgte dette yrket. Disse øyeblikkene gjør alt som måtte være negativt til intet. Det ER et meningsfullt yrke. Og publikum? De er genuint begeistret, overrasket, rørt.

Det blir jo et voldsomt selvrealiseringsprosjekt, dette her (også..). Men den gleden det gir meg som musiker, både å forberede det og å utføre det, er uvurdelig. Jeg vokser på det, musikalsk, instrumentalt, kreativt, mentalt, personlig. Og - det må være lov å si - livet som forsvarsmusiker er ikke alltid like rosenrødt (altså som på alle andre arbeidsplasser). Av og til trenger jeg disse vitamininnsprøytningene.

For meg er dette også i aller høyeste grad gudstjeneste. Jeg mener det som synges (og spilles) fra hjertet. Og jeg takker Gud for musikken, mulighetene og gleden. Ved å skrive og fremføre musikken gir jeg den tilbake til Ham.

Jeg takker Marianne, alle korene (Sanctus, Sotra Reviderte, Cantus og Jubilate) og alle dirigentene deres (Bjarte Aadland, Olav Sørheim, Guro R Buder, Per Erling Eriksen og Eli - Johanne Rønnekleiv). Vi gjorde to fellesnummer sammen med dem, og det var en glede å samarbeide med dere alle sammen ;-)

Gikk du glipp av det? Slapp av, vi kommer tilbake neste år! I mellomtiden skal jeg gjøre noen andre prosjekter :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar